Kjære støttespiller!

Det har vært mye fokus på barn med kreft den siste tiden og det er ikke foruten grunn. Hvert år får så mange som 150 barn kreft i Norge. Behandlingen er kompleks og strekker seg over flere år.

Jeg har selv et nært forhold til dette fordi jeg er pappa til en jente som fikk kreft da hun var tre år, skriver Tommy. Selv om jeg har personlig erfaring og nå jobber for kreftsaken, må jeg innrømme at jeg aldri blir vant til å se og høre historiene om barna som får kreft.

Frykten er ubeskrivelig

Det å få beskjed om at barnet ditt har kreft, er som å få en knyttneve i magen. Mange foreldre forteller at de nesten mister pusten og har store problemer med å tenke klart. -Slik var det også for meg, sier Tommy.

Tommy Kristiansen er pappen til Selma som fikk kreft da hun var tre år. I dag er han kreativ leder for Superselma.-prosjektet og jobber for at barn i hele landet skal oppleve LYSGLIMT under behandlingsperioden. 

-Frykten var ubeskrivelig med en følelse av fullstendig maktesløshet, forteller Tommy.  Mange foreldre knekker helt sammen, mens andre klarer å ta kontrollen og tenke positivt. -Jeg bestemte meg for å bruke positivitet som styrke ganske raskt.

Jeg vet at ingen tilfeller er like og vi må derfor møte familiene i den situasjonen de befinner seg; DER og DA.

-Barn med kreft strekker seg fra 0-18 år og da sier det seg selv at her må vi gå inn i hvert enkel tilfelle og alt må tilpasses alder og diagnose.

Jeg håper du vil bli med meg å hjelpe disse barna for å få det bedre.

Selv om det bare er for noen få minutter eller timer, så hjelper det. Å se sitt syke barn smile, er en stor glede som smitter over på hele familien.

-Som pappa fikk jeg erfare at det verste med hele sykdommen er jo behandlingen, sier Tommy. Barna mister matlyst og må få lagt inn en sonde. En slange tres inn gjennom nesen, ned i svelget, og videre ned i magesekken. Dette er en veldig ubehagelig opplevelse.

-Personlig erfarte jeg at det var forferdelig som forelder, å måtte sitte med barnet på fanget og holde henne fast mens hun gråt og strittet imot. Men jeg måtte. Barna blir i tillegg kvalme av cellegift og kaster opp. Da kommer sonden ut igjen og man må starte på nytt. Barna vegrer seg for dette.

Det er disse fæle opplevelse for barnet som er hele motivasjonen for å gi barn som er under behandling disse små lysglimtene og avbrekkene fra det vonde.

Det er dette som er essensen i Superselma-prosjektet.

Mange barn blir traumatiserte og har mareritt før de skal ta blodprøver eller ha cellegift. Å se barnet sitt lide, er forferdelig for foreldrene.

Helsepersonell er viktig i denne prosessen. De har oppgaven å være profesjonell og ta seg av foreldre, søsken, barnet og behandlingen. De må også berolige foreldrene som ofte er redde og ute av stand til å håndtere situasjonen.

Kreft er tøft og når det er barn som blir rammet, treffer diagnosen hardt for alle involverte.

Små lysglimt hele veien igjennom en lang og tøff behandlingsperiode er viktig for barna. Det bidrar til at de blir sterkere og står bedre rustet for å kjempe en tøff kamp.

Det er slike positive lysglimt Superselma-prosjektet tilbyr, med hjelp fra givere som deg.

Vi mottar daglig henvendelser fra barn og foreldre som har det vanskelig. Vi jobber derfor med å nå ut til så mange som mulig med positive opplevelser og ønsker å bidra til smil, glede og et håp.

Vi er opptatt av:

  • Tett dialog med familien for å hjelpe på beste måte
  • Ta vare på foreldrene og søsken
  • At veien for å få hjelp er kort. Vi tar avgjørelser fortløpende
  • Møte foreldrene og barna med respekt, forståelse og ydmykhet.
  • Gi bedre kompetanse til helsepersonell

Vi håper du vil være med på å gjøre en forskjell for disse barna i en vanskelig tid.

Med vennlig hilsen

Tommy Kristiansen

Kreativ leder SfK- Superselma og pappa til Selma

Vil du gi et LYSGLIMT?